Når kroppen sier stopp!

Hva gjør man egentlig da?

Jo, da er man nødt til å trekke pusten dypt inn og svelge et par "sure epler" og innse at man faktisk ta en "TIME OUT". Det har eg måttet gjøre denne uken, etter å ha gått for lenge å kjent på de små signalen som kroppen har sendt meg. Eg har bare tenkt at eg bare var litt trøtt etter en dårlig natt eller lang dag på jobb. Men når man er like sliten i kroppen dag etter dag og til slutt føler seg tom, da vet man at kroppen trenger lading. 

Det tar på å være aktiv småbarnsmor til 3 barn, jobbe i barnehage med barn på samme alder som dine egne og i tillegg være aleine med ungene fra mandag-torsdag. Var vel innstilt på at dette skulle gå helt fint,men nå man er så sliten at man nesten gruer seg til å hente ungene i barnehagen og teller ned timene til de skal legge seg for natta ja da er det på tiden å roe ned og innse at kroppen rett å slett trenger en pust i bakken.

De siste ukene har det blir mye kjefting og frustrasjon pga eg har vært trøtt og sliten etter jobb. Det tar på å jobbe med små barn for å så komme hjem til dine egne barn som også er trøtt og sur etter en lang dag i barnehage. Det har vært dårlig steming om morningen pga stress ut døren og det samme på ettermiddagen. Det er vanskelig å gi alle 3 like mye oppmerksomhet, og spesielt når det står to små å grine fordi de begge vil opp og samtidig prøver eldste mann å få kontakt med mamma`n sin, mens du selv prøve å få middagen ferdig.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar